hits

Spiser nesten aldri kjøtt.

Hei. Im back on track på bloggen etter uker med grining og depresjon og mangel på motivasjon på å blogge, men nå så skal ting gå ganske bra får jeg håpe og mamma skal snart opereres så da blir det mye å hjelpe til, men det er helt greit.

Har vært nygsjerrig på oson det er å være en veganer og jeg dømmer ikke veganere for de tar sine egne valg og velger hva som er best for miljøet og helse.
Er ikke noe glad når jeg ser dyr blir drept elr skytet for det gjør vondt for det er til å gråte av, men spiser nesten aldri kjøtt og spiser ikke så mye kjøtt til middag. Det er ikke fordi jeg er veganer, men spiser mye sunt og ikke feit mat som bacon elr hamburger.

Snakket med familien min om at jeg vurderer å bli veganer for jeg mener at kjøtt er dyrt og så klart grønnsaker kan koste litt det å, men frukt og grønnsaker det er det som jeg pleier å spise mest av for tida.
Fikk ikke så særlig gode tilbake meldinger når jeg fortalte at jeg kanskje vurderte å bli veganer og som jeg sa det er at jeg synes det er trist at dyr blir drept. Skjønner at vi må ha kjøtt i oss og næring å sånn kommer det alltid til å være, men man har altid et valg også får folk passe på sine egne saker.

Har forstått at det er mye å være veganer, men hvor mye det har jeg ikke og det tenker jeg ikke noe særlig på. For vi alle mennesker har et valg og de valga tar man selv for det er ingen som bestemmer det. Har enda ikke bestemt meg for vet at man kan bli litt dårlig hvis man ikke får i seg kjøtt.
Jeg mener at folk er voksne nok til å ta sine egne valg og hvis man vil være det elr det så er det frivillig.

Føler meg bare tom.

Hei kjære mennesker. Det har vært dårlig med blogging på grunn av depresjon.
Det som har vært det er at når man har en kjæreste og det er den personen du vil være med resten av livet og aldri vil muste dette mennesket, når man lever i den kjærlighets bobla kan man kalle det.

Så er det sånn at det blir slutt og du kjenner du vil bare død, det ville jeg i værtfall for sorgen gjorde så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg.
Jeg flyttet hjem for å redde forholdet og det funket supert, men så ble jeg dumpet og var helt fortvilet over hele greine, det ble så mye oppi hodet for det var nok vondt å flytte hjem igjen for ville ikke det, men på grunn av økonomisk problemer hos min eks så funket ikke det og det var krangling til de grader.

I 2016 så fridde han til meg når en konsert var ferdig og da var jeg så sikker på at det ble meg og han for alltid, men sånn ble det jo ikke. Det gikk 1 år og jeg hadde ikke fått ring fordi pengeproblemene hans ikke funket.
Jeg sitter i dype tanker og tenker på alle de gode stundene vi hadde sammen og da snakker vi ferier, kveldsstunder og masse, men akkurat nå føler jeg meg bare tom og ensom for når man mister noen som man elsket så merker man det sykt mye hvor mye den personen betydde for deg.

Så 3 års forhold gikk rett i dass rett og slett å jeg følte at han ga opp. Og en annen ting jeg ikke fatter og det er at vi fortsatt har vært oppi hverandre mens han har datet en annen og det har jeg gitt blaffen i for det er ikke mitt problem, men det kan fort skje.
Skulle ønske at ting ordnet seg og jeg håper at det skjer en vakker dag for ærlig rett ut det er at jeg føler meg ensom og forlatt å blir bare lei meg når folk snakker om han for jeg elsket han.

Vi er venner, men ting har forandret seg mye og endringer og meg det går ikke så bra. Så i værdagen nå så er det kjipt for å være ærlig for vet ikke hva jeg skal føle elr tenke. Og min mening det er at forholdet kunne funket hvis han hadde bare ikke gitt opp bare på grunn av familien hans og pengene.
Så har følt meg litt slem med meg selv for har ikke tatt så godt vare på meg selv, jeg har ikke orket å være med venner elr familie selvom jeg snakker med mamma som jeg er glad i og den harde sannheten kommer noen ganger frem, men det blåser jeg i for det er de gode stundene som teller og minner vil alltid være der uansett oson man ender og vrir på det.
Ja, det er vanskelig å komme over et brudd og hvis eksen får en ny kjæreste så gjør det vondt inni hjertet.
Tøffe dager kommer og går, men smilet må man aldri glemme😊❤

Så håper at vi finner veien tilbake til hverandre, men det er ikke sikkert, men håpet må man aldri gi opp.

Snart opptaksmøte

Nå har jeg gått 1 år uten jobb. Det har hat en negativ følelse på meg for har følt at jeg har blitt litt lurt for det var plutselig en ledig plass, men så ble det ikke noe så fikk ganske falske forhåpninger.
Det gjorde meg ganske lei, men etter noen måneder så skal jeg endelig på opptaksmøte om hvor jeg får jobb så gleder meg veldig mye for har følt meg som en pensjonist som har levd på trygda, men den følelsen skal forsvinne snart.

Skal bli deilig å kunne tjene egne penger også, men dropper ikke Nav for det.
Fikk vite det for ikke så lenge siden at møte skulle være et sted, men hvor det har ingen sagt så det stresser meg litt for liker å vite ting med en gang, men sånn kan det ikke alltid være.
Siden jeg får hjelp av kommunen i værdagen nå fremover på grunn av psyken min og kanskje litt hjelp så det er godt å kunne få hjelp nå som jeg ikke vet når møte er og hvor.

Man kan aldri vite ting heletida selvom man går å venter å venter på svar som kanskje ikke kommer fram før man får en tlf, men akkurat nå så ser ting ut å gå på skinner for min del  så ser frem til møte neste uke for man blir lei av å ikke har noe å gjøre til slutt.
Da ender det med å bare å bli sittende hjemme elr dra til byen. Kan godt si at jeg er lei av byen nå elr shoopingsenter for har vært der så mange ganger, så det blir lite av det nå fremover når jeg får jobb. Noen ganger så må man ringe å mase litt når det tar så lang tid og det er ikke noe galt i å gjøre det.
Så nå ser ting mye lysere ut så gleder meg til å komme meg på møte.

Skulle ønske det var sant

Har fått mye spørsmål fra familie og venner og har stilt meg selv det spørsmålet å på mange måter så føler jeg at jeg er fylt med falske forhåpninger, men hvorfor skal det være sånn?
Etter at jeg å kjæresten dro fra hverandre så hadde vi begge en nedtur og litt små krangling fordi jeg var så sint og ville ha svar på hvorfor han stakk fra meg.
Det var da ensomheten kom og jeg måtte på en måte slutte å være avhengig av han fordi selve han betydde mye for + kjærligheten som jeg var avhengig av.

Det er mye som ikke er sant og den ene tingen er at han å jeg er ikke sammen, men det er det jeg selv føler at vi har blitt igjen fordi vi er oppi hverandre vær gang vi er med hverandre. For meg så er ikke det farlig, men det gir mine nærmeste en mistanke at han å jeg er sammen igjen på grunn av sugemerke og andre ting. De begynner å få meg til å tro at jeg på en måte at vi har blitt sammen igjen bare fordi familien min nevner det noen ganger.

Jeg skulle ønske det var sant at han å jeg er sammen igjen for å slippe mas å mistanker om meg å eksen. De skal få tro hva de vil, men kanskje en dag jeg bare sier det at han å jeg er sammen igjen også holder de kjeft for er så lei av å høre det elr få spørsmål om det.
For nå er det slutt på praten snart... Skulle ønske det var sant at han å jeg var sammen igjen for noen ganger så tror jeg det selv å det er ikke fordi spørsmål, men det er fordi den nærheten vi har, men orker ikke mer  dritt så håper at det holder fred å en stopp på spørsmål.

Det er klart at folk blir nygsjerrige, men ingen har noe med hva meg å eksen driver med for det er mellom han å meg.

Kommet meg på plass

Det er ikke lenge siden jeg ble ferdig med alt med flyttinga. Det har vært mye jobb, men hva forventer man ? Det er mye som kan skje nåt man skal flytte.. noe kan gå galt, det kan være feil møbler osv osv å det var min største frykt. Så var ganske kontrollfreak under hele flytte prosessen.

De første dagene så har det vært litt ensomt, men greide å komme igjennom det selvom det kan være lange dager siden jeg ikke har jobb elr fått noe beskjed fra NAV at jeg får plass.
Så klart er det deilig å bo for seg selv, men savner jo å ha folk rundt meg for det er noe jeg er vandt til fra siden jeg var liten, men det er nok de fleste.

Har ikke planlagt noen ting om hva jeg skal gjøre for har nesten bare vært hjemme å ikke ha turt å reise litt rundt for det er ensomt å reise alene.
Så satser på at ting blir litt bedre etterhvert så fort jeg har vendt meg til å bo alene for har ikke bodd alene så mange dager.

Er det noe som alle tror har lært anngående flyttkng og det er at det er ikke gjort på  1 2 3 for det tar tid å mye jobb, men ble ferdig på 2 elr 3 dager for var fast bestemt på at alt skulle være ferdig før jeg dro på ferie og at senga skulle være ferdig.

Etter alt den flyttinga så var ikke jeg så klar for å få besøk av venner for var redd at det bare skulle bli mas.
Så langt så går alt bra... skal til sverige på lørdag også vennebesøk.. noe jeg er litt usikker på, men satser på at det blir koselig.

Så etter at jeg flyttet inn så har jeg satt av den viktigste reglen å det er null alkohol og fest og det er fordi siden jeg leier å jeg har to små søsken så tenker jeg modent også. Jeg er ikke en partyløve å det er jeg glad for... Det er lov med en øl, men ikke nor sterke saker for vil helst slippe å tørke opp spy.

Dette er en grei regel og håper at vennene mine godtar det eør det må de bare for hvis ikke så må de drikke å feste et annet sted, men er glad for at jeg har fått alt på plass og kan fortsette på blanke ark.
Ha en god sommer videre.

Endelig

I dag så har jeg endelig fått kommet meg vekk av stress å irritabilitet + sutring og masing noe som jeg holdt på å klikke snart, men endelig fikk jeg kommet meg inn i kjeller leiligheten som jeg leier.
Det har ikke vært lett å flytte hjem etter bruddet så skylder litt på eksen min at jeg måtte flytte hjem igjen å til dere som leser det dere kan si hva dere vil, men hadde dere vært i min situasjon så tror jeg ikke dere hadde sagt så mye.

Har bodd hjemme med en stressa mor og to masete unger så da kan man tenke seg selv oson det er å måtte flytte hjem igjen når det er det siste du vil for man kan tenke seg selv som en fjortis og man vil flytte ut allerede bare fordi mamma er dum å hun forstår ikke meg og det skal bli godt å bli kvitt dem, men etter at jeg flyttet ut så savner jeg jo litt å bo hjemme, men er glad for å ha flyttet ut så mye som jeg har sagt med rein frustrasjon... det har jeg litt dårlig samvittighet for altså.

For det er rart å være alene med tv stående på, men er selvfølgelig glad for at jeg klarte å bli ferdig med det selvom Strømstad turen drøya det litt, men men.. Når man først har flyttet ut så tenker jeg mye på alt det jeg har sagt med frustrasjon å aggresjon + ord som kommer ut av min munn, den kjenner jeg litt på, men tenker at foreldre har da vært unge selv så de er ikke dumme akkurat når det kommer til sånt med ungdomsopprør.

Alt er på plass og her er noen bilder og jeg trives godt allerede.

I morgen starter det

Det har vært en ganske artig uke for jeg har nemlig stått på med å finne det jeg skal ha til leiligheten. Det har vært veldig slitsomt og trodde absolutt ikke at flytting skulle bli så slitsomt for trodde at det er bare å gjøre sånn å sånn også er alt på plass, men der tok jeg feil å jeg ble ganske lei meg og har gråtet mye på grunn av utmattelse å hvor mye energi jeg har brukt.

Etter en slitsom uke med null energi så har jeg vært ute med en som er flink med teknologi så fikk jeg kjøpt vaskemaskin, tv, kjøleskap og en seng som kommer om 1 uke. Så det har vært en fin dag å det har vært deilig å bli ferdig med det uansett hvor mye trøtt jeg var, men vi fikk det til så nå er det bare å sette møblene på plass å skru også tar vi sovesofaen først siden den er ganske tung.

Kan ikke vente for man får litt sånn adrenalinekicket og man gleder seg og kanskje er litt nervøs samtidig siden jeg skal bo alene.
Siden senga ikke kommer før om en uke så blir det Strømstad tur og være der i 4 dager noe som er helt greit for jeg vil bare komme meg inn i leiligheten for har stressa som bare det og har hat mye frustrasjon inni meg på grunn av at det har vært så mye.

Så skal ut å kjøpe litt bestikk i morgen hvis det er noe energi igjen. Så har lært at det å flytte det er ikke bare bare gjort på 1 2 3, men gleder meg vanvittig mye til å se oson det blir så da kan jeg endelig slå meg til ro.

Merker det i kroppen

Det er sommer og sol! Badevær og ligge å sole seg.
Jeg har ikke fått så mye tid til å nyte finværet siden det har vært mye kjøring frem og tilbake med å sette fra seg eskene med ting i leiligheten, men har fått nytet det litt.

Tror de fleste gleder seg til å flytte hjemmefra og jeg husker godt mine tenårings periode hvor jeg var sinna på mamma heletiden og jeg ville bare stikke av elr flytte, men siden jeg har ikke sovet hjemme på 4 elr 3 uker på grunn av at jeg ikke trives så har jeg følt meg litt slem, men har vært egoistisk også.

Det er ingen som vil sove en plass der man ikke trives og for de som liker det da er det noe merkelig. En venninne sa til meg at du kommer til å si noe annet når du flytter og at du kommer til å savne hjemmet til mamma, men det kommer ikke yil å skje med meg for det er så mye stress hjemme for tida siden mamma er alene mor.

Til torsdag så skal møblene komme fra IKEA så håper at det blir ferdig gjort siden jeg skal til Strømstad den 16 så det kommer til å bli litt stress, men satser på å bli ferdig fort som mulig.
Selvom det har vært litt kaos med å finne kjøleskap, tv og vaskemaskin + seng så fant vi noe til slutt så nå er jeg bare sliten å vil bare flytte inn for er lei.
Skal bli deilig å komme til sin egen plass med fred og ro for trives å være alene og siden jeg finner meg selv fort tid i mitt eget selskap så blir det null krise.
Bilder kommer når jeg har fått ting på plass så dette blir kult.

Utfordringen med å være venn med en eks

Etter at jeg ble dumpet så har jeg gått rundt med sinnet og frustrasjon.
Den første måneden så var det bare avstand for vi ga ikke hverandre klem elr snakket ikke så mye.
Det var helst mye klandring og diskusjon så jeg fikk mye skyld fordi jeg ikke er i stand til å ta meg av et barn.
Den dag i dag så vil alle ha barn å man trenger ikke å ha barn for å være lykkelig og det er kanskje fælt å si det, men det er sant i mine øyne.

Så når man er sammen med en gutt så er det ofte guttene som er mest egoistiske og jeg sier ikke alle, men når det kommer til sex elr vil ha barn så er de ille.
For de ikke vilja sin så legger de skyld å sårer følelser... Når gutter har dårlig samvittighet for det etterpå så overroser de deg med kommentarer og det samme kan gjelde eksen også.

Det vanskeligste med å være venn med en eks det er at du er på en måte fortsatt forelsket i han selvom du kanskje ikke føler det, men så fort du ser elr hører at han har en date elr snakke rom barn foran deg så blir jeg litt lei meg for det er på en måte bare for å irritere elr erte bare fordi meg elr andre ikke kan ha barn.

Jeg har tenkt at det er bedre å la vær å få barn hvis man ikke kan ta vare på det. Da slipper man barnevernet for da blir det på en måte ikke ungen din lenger for du har den ikke hjemme selvom det er du som har født den.
Så fort eksen min får seg kjæreste og får barn så dropper jeg kontakt for klarer ikke å se på det for da kommer  hodet til å surre så mye.

Så det er det verste med å være venn med en eks i mine øyne. Andre får mene hva de vil, men i mine øyne så er det noe det verste en eks kan ta opp etter et brudd.

Er så lei av å prøve

Hei!! Det er ikke lenge til jeg skal flytte å det har vært mye stress å nesten litt desperasjon til å flytte...
Har lenge tenkt og jeg er lei av å prøve for hardt...
Jeg savner ham noen ganger og interessen hans er mye tattis å jeg føler at jeg ikke har blitt godtatt noen ganger hvis jeg ikke har nok av det.

Det er kanskje rart, men siden jeg har kjent den personen i noen år så vet jeg hvor jeg har han på en måte. Så klart så vil alle bli akseptert for den de er, men føler at mine diagnoser og angsten er i veien og det fører til at jeg ikke blir godtatt.
Jeg vil skjule diagnosene med å kanskje forandre meg elr prøve å ikne vise det, men de vet det...
Er lei av å prøve bare for å bli godtatt å bli behandlet med respekt for mange tror at jeg er dum å at jeg ikke kan noe som helst så har hat den tanken lenge på å forandre meg så kanskje folk glemmer at jeg har de diagnosene elr angst for føler at de irriterer seg over det.

Noen tror at jeg går rundt og synes synd på meg selv, men det stemmer ikke fordi som sagt at jeg vil bli akseptert for den jeg er, men det er vanskelig når man vil forandre seg bare for å ikke bli snakket til som en dust elr at de ikke tør å si det de mener.
Dritter i hva folk tror om meg, men er lei av å prøve for hardt med å bevise at jeg er sterk å at jeg ikke lar diagnosene elr angsten knekke livet mitt.

Ble ikke godtatt på ungdomsskolen som tenåring å gjorde alt for å bevise at jeg kan det og det, men det var ikke bra nok å det var da jeg begynte å røyke sigaretter.
Så den dag i dag så har jeg lyst til å forandre meg og litt med det fordi jeg føler at jeg er en kjedelig person for er rolig å gjør ikke så mye ut av meg. Er litt med det at jeg ikke sier til nye folk at jeg har det å det for da er de kanskje ikke interesserte å bli kjent med meg for er lei av å bli undervurdert elr bli sett på som en dum person.

At man bare kunne bli forstått

Angst! Hva er det som er galt med deg? Kan du ikke skjerpe deg, roe deg ned? Du er oppmerksomhetssyk, ta deg sammen.. Dette er noe som de fleste med angst opplever at uvitende mennesker rundt sier, eller tenker. Å gå rundt med angst er som å ha kroppen full av melkesyre , du vet aldri når, hvor og hvordan den slår til .

Jeg kaller den en snikskytter. Det er ikke alltid like vanskelig når du våkner om morgningen, sitter på skolebenken, eller er ute med venner og den plutselig kommer snikende uten at du vet hva du skal gjøre med den. Kroppen svekkes, du blir kald innvendig, kvalm og føler at alt går rundt.

Du ser ting i rommet som ikke er der, og hører stemmer som ikke finnes. Redselen tar knekken på alle følelsene. Noen ganger tenker du "jeg vil bare dø". Det er viktig å ha trygge mennesker rundt seg når anfallene kommer, og mennesker som prøver å forstå og som godtar "sykdommen". Vis respekt og se mennesker for den dem er. Mennesker kan være syke selv om man ikke alltid kan se det.

Man vil så gjerne at folk skal forstå oson det er å ha det, men isteden så blir man dømt elr bli snakket frekt til og klager.
Det er ikke noe galt å si det til legen elr en av dine nærmeste for da er du ikke alene og da er man trygg å ikke er redd for å bli dømt.
Vi er værdt alle sammen.

Gir ikke opp

Hei alle sammen å god kveld... Den uken her har vært litt stress for siden jeg skal flytte i løpet av uken så har det vært på nett og plukket ut det jeg vil ha.
Har lenge følt at jeg blir undervurdert å jeg føler seg selv som person at jeg blur undervurdert på en feil måte og særlig når det kommer til å følge sine drømmer om hva man vil bli når man er ferdig med utdanning på skole elr folkehøgskole..
Som sagt så er drømmen min om å bli spykolog å den drømmen har jeg holdt siden den dagen jeg begynte å streve med mine problemer.

Har fått høre fra folk at du kan bli dette og er dette din drøm så gjør det, men så kommer den negative siden på folk som jeg kaller det at du kan ikke det å at det er for vrient for deg å bli spykolog så vet ikke hvem jeg skal høre på, men prøver samtidig å holde meg på den positive siden at dette får du til.

Det er kanskje 3 elr 5 års skole, men hva gjør man ikke for å hjelpe andre som sliter for vi mennesker kan bli fort spykisk syke og da er det greit at det er spykologer rundt om i landet for det er ikke mange som klarer det selv å kjempe den kampen alene og det at jeg blir undervurdert for det at jeg ikke kan noe om det om spykiske lidelser den er kjip for har vært igjennom tøffe ting fra den dagen jeg var i mine tenåringer.

Min mening det er at folk ikke skal bli undervurdert om det de vil bli elr hva de vil lære for mener at uansett om man er foreldre elr en god venn så burde man støtte den personen skn drøm å ikke si at det kan du ikke for alt man vil får man til og det er ikke noe galt å sette litt høye krav på seg selv noen ganger for det er det som skal til for å bli det man vil bli om noen år.

Har aldri undervurdert folk for hva de vil bli for det kan få den personen til å miste motivasjon også er det ødelagt.
Det er ikke alt man kan få til, men at man kan si til seg selv som en trøst det er at alt du vil får du til.
Det burde ikke være lov i mine øyne å undervurdere folk for de skal få lov til å følge drømmen sin å ikke ødelegge den for da er man ikke en god venn.

Kommer ikke til å gi opp med spykolog drømmen min å en vakker dag så sitter jeg der og tar i mot mennesker som trenger hjelp å jeg kommer ikke til å la meg bli undervurdert elr bli fortalt at det kan du ikke for vi alle vil bli noe. Det er lov til å drømme.

Bare 6 dager til

Jeg har tatt min tid og en liten ferie kan jeg kalle det hos mormor og morfar. I dag våknet jeg litt tidlig siden det er ikke så lenge til at jeg skal ut i arbeidslivet.. det er noen måneder, men det er en god trenkng i mine øyne.
Nå er det bare 6 dager til at jeg skal begynne å pakke og bestille møbler på IKEA fordi jeg skal flytte og jeg kan si at jeg er veldig spent på det så skal leie, men det går for det samme for man skal jo bo alene.

Skal til mamma i dag og få pratet litt med hun om når vi skal bestille møblene. Vil helst bare flytte med en gang for er litt lei av å bo hjemme for man får ikke så mye privatliv kjenner jeg for det blir litt mas om det å det til tider.
Siden jeg har to småbrødre så tror jeg de kommer til å merke at jeg har flyttet, men på mange måter så bryr jeg meg ikke for vil bare ut å bli ferdig med alt for vil starte på nye blanke ark.

Har følt meg litt slem siden jeg ikke har sovet hjemme på snart 3 uker, men det er sommer.
Tror absolutt at dette kan bli en forandring for både mamma og småbrødrene mine siden han eldste broren min er litt for glad i meg, men det er bare bra.
Dette blir bra å ser veldig frem til det å komme meg ut å starte mitt liv hvor ingen kan bestemme elr si hva jeg skal gjøre for er trossalt over 18.

Så lite søvn har det blitt for det er mye som skal skje, men det er en positiv ting for da får man noe bra å tenke på og ikke bare den kjedelige værdagen hvor man kommer hjem fra skole elr jobb når det er den samme gamle rutiden.
Så nå er jeg klar for å komme meg videre å vise at jeg kan klare meg selv å ta vare på meg selv.
Skal blogge mer når ting har kommet på plass og når jeg har fått flyttet inn, men adressa blir ikke sagt, men i posgrunn blir det. Så gleder meg masse med sommerfugler i magen.

Ha en flott sommerferie.

Mer selvopptatt

I dagens samfunn så er det sånn at vi har mye kroppspress å føler mye på utseendet.
Nå er det sånn at det finnes plastiskkirugi og skjønnhetsbutikker å da strømmer de som har dårlig selvbilde elr de som mener at de er feite også er de ikke feite.. Det er som en spiseforstyrrelse kan jeg si for i mine tenåringstider så måtte vi tåle gruppepress elr meninger om oson vi ser ut.

Det er trist for det er ikke om og gjøre å ha den mest populære tlf elr de mest flotte klærne for i så fall så kaster de bort mye på penger på klær som koster mye når man kan finne like fine klær på andre billige butikker. Har lenge hat kroppspress selv å jeg vil gjerne ha rompe elr større bryst på grunn av spiseproblemene jeg hadde for noen år siden.

Som flesteparten sier at vær deg selv, men det er ikke alle som klarer å ta til seg skryt på grunn av dårlig selvbilde og noen skylder på foreldrene sine at man har det utseendet man har for hvis man har dårlig selvbilde og det er trist at foreldrene skal få skylda for det for de skapte deg for den man er å de elsker deg sånn som du er.. De blir lei seg når de får vite at du skal legge deg under kniven for det ble mine.

Har lenge tenkt på å fikse brysta elr rompa, men siden jeg fant ut at man kan trene rompa stramere så avlyste jeg det. For jeg mener at plastisk kirurgi ikke er bra, men det bestemmer folk selv.. men jeg mener at man er best til å være seg selv å det greit at hvis man er født med små pupper så forstår jeg at de vil ta silikon for å få litt større.

Har på mange måter skuffet folk rundt meg anngående det med å fikse på kroppen elr utseendet for de blir bekymret å viser at man er fin på sin måte og jeg sliter litt med å ta til meg skryt å blir litt flau for det er vanskelig.
Husker at jeg hadde betennelse i munn og da fikk jeg se oson jeg hadde sett ut med Botox i leppa å det tenkte jeg bare at jeg så helt grusom ut og da gikk det opp for meg at jeg skal aldri gjøre noe sånt selvom jeg ønsker, men redd for å angre for da er det for sent for da er det gjort.
Om jeg skulle gjort det så hadde det vært hemmelig for hvis ikke så blir det bare mas, men det kommer nok aldri til å skje.

Folk tar sine valg å det må man godta enten om man liker det elr ikke.
Man er best på å være seg selv og alle er pene på sin måte + at vi er født som vi er.

Angst og hindring

Hei alle mennesker på jord! Har ikke hat så mye energi til å blogge fordi det har vært mye mas den uka så da var batteriene tome..
I dag så tenkte jeg å prate litt om hva jeg føler med å leve med angst... Det er som en snikkskytter som jeg kaller den for du vet aldri når den kommer..

Så klart så prøver vi alle menneske å holde humøret oppe uansett hvor slitsomt man har det elr sliter spykisk. Man kan ikke se inni dette menneskets sin hjerne om den sliter spykisk.
Det som har vært utfordringa i de dagene her det er t jeg var anfallfri i 100 dager, men så kom det tilbake og da kjente jeg meg så skuffet selvom det ikke var min feil, men hadde håpet å være anfalldri lenger.

Neste uke så har jeg blitt invitert til Tusenfryd sammen med 3 venner av meg, men det føles ikke riktig og føler meg ganske feig fordi angsten tar kontroll når det først kommer og da er det bare å blåse å dra.. Tør overhodet ikke å si det til venna mine for er redd de skal si det mennesker pleier å si til andre som har angst... det er: Ta deg sammen, ro deg ned, du er oppemerksomhetsyk, hva feiler det deg?

Det er det som hindrer meg og siden det er 3 timers kjøretur så er jeg redd jeg vil angre og redd for å få anfall for venna min vet ikke at jeg har det så gruer meg litt til å si de for er redd de ikke vil forstå.
Føler at det har hindret meg i å dra og at jeg drar uten at jeg vil dra også blir det bare en kjip dag, men prøver å se det sånn at det kanskje blir gøy alikevel, men akkurat nå så er det litt vanskelig.

Drar ut allikevel blant folk selvom anfalla kan komme til tider for vil ikke sitte i rommet å bli deprimert og det har familie sagt, men har noen ganger hat lyst til å sitte inne på rommet, men klarer det ikke for da føler jeg meg svak så gjør alt for å skjule det for å ikke ødelegge elr bekymre folk.
Folk har nok med seg selv for tida og da vil ikke jeg kaste bort tida.

Noe som gir meg glede

Når jeg tar bilder med venner elr familie elr hvis man står foran en foss og det er folk der å folk blir med i bildet så har ikke det noe å si i mine øyne for det er bare mennesker.
Nå skal jeg snart flytte hjemmefra og leie hos noen så kjenner at grue/gleder nervøsiteten kommer.. det å skulle flytte fra mamma som du har bodd med resten av livet så si, bortsett fra når jeg bodde med ekskjæresten..mm..

1 juli så flytter jeg å jeg merker allerede at jeg føler meg litt stressa og nervøs for skal gjøre alt selv og klare seg selv og alt det andre man skal gjøre.. det er ikke noe problem, men natta er vanskelig på grunn av tankekjør og reagerer på lyder, men satser på fullt at dette kommer til å gå bra med positiv energi.

I de dagene som har vært så har jeg vært hos Japan Foto å ordnet noe bilder til et familie album som jeg holder på med nå og det er kjempe koselig å se tilbake for minner er så viktig for meg og når det kommer til familie og venner så er de viktigste folka i livet mitt !
Det er så stas å kunne lage sitt eget album for skal ha et bra system for jeg er nøye å jeg skal ha ting på min måte.. så har kopiert noen bilder jeg aner ikke hvor mye, men det er plass til 300 så det er mer nok.

Min glede i livet er å ta bilder med familie og venner for så legge det i et album og har jeg en dårlig, stressende dag så hjelper bilder for bilder sier mer enn tusen ord og føler meg så stolt at jeg har en så bra familie og bra venner selvom familien min kan gjøre meg sprø til tider, men de er mitt liv og det er derfor jeg lager et album...

Har planlagt å lage en cewe fotobok til personene i familien min for såpass er jeg glad i dem for ta vare på de som er nærmest, du vet alldri når du mister de så det er derfor bilder og familie, venner betyr så mye for meg.
Bilder gir meg glede i værdagen hvis ting til tider er tøft og man savner noen så er bilder noe man kan finne glede i..

Dette er så feil!

I de dagene her nå så har det vært mye tull og lettere sagt kanskje litt misforståelser rundt blandt folk når det kommer til meg å min eks kjæreste.
Fordi folk tror at han å jeg har fortsatt sex og det stemmer jo overhodet ikke og hadde vi hat det så er det meg og eksen min sin sak å ingen andres og har lenge følt at folk undervurderer meg bare fordi folk mener at jeg har forandret meg, men det er feil !!

Fra den dagen kjæresten å jeg dro fra hverandre så har det blitt mye mas og noe som provoserer meg skikkelig. Det er lov til å spørre, men de får ikke noe rett ut svar med en gang for sånne ting er privat å ja det er faktisk sånn at jeg har mistet venner på grunn av det og legger ikke skyld på noen, men det er heller de som har vært feige og at man må bare godta at hvis man ikke vil svare på noe sånt at oson går det elr gråt du, den blir jeg sur på!

Så har hørt at folk har sagt at jeg har forandret meg å det der, men det burde vel folk skjønne selv at når man har vært sammen med noen i 3 år også er det slutt og enkelt forklart til dere som ikke skjønner den helt.. da blir man litt deprimert og ikke helt seg selv og sånn er det faktisk bare for det er ingen som vil miste den de er glad i.
Så har lenge følt at jeg ikke har fått respekt bare fordi jeg er nedfor å savner han til tider og får mange så tror jo at man kommer aldri over eksen sin osv, men man kommer over det for jeg forstår ikke hvorfor det er så vanskelig å kunne være venn med eksen sin.

Noen har spurt om han å jeg har hat sex og den kan jeg godt si at det er ikke noe å svare på for det har ingen akkurat noe med og siden en kompis av eksen min tror at vi har sex enda så blir jeg en smule sur for det er ikke noe koselig å høre for de vet ikke hva som er mellom meg å eksen.. Det er så mange som tar feil for man kan være venn med eksen, bare ikke ha venne sex for det er ikke så lurt, men hvorfor skal folk grave så mye bare for å gjøre det for det gjør meg irritert å litt lei meg.
For alle som ikke har hat kjæreste de skal ikke si noe at de vet om det og det for de har ikke opplevd ordentlig kjærlighetssorg for da skal jeg love dem at du får bare lyst til å legge deg selv i grava å gråte til at det ikke er noen tårer igjen.

Privatliv er viktig, men når det kommer til eks kjæreste så er folk så nysgjerrig at det er til å grine av for det er ikke noe spennende å vite om for det er bare tull av folk å skulle grave i andres liv bare fordi nygsjerrigheten tar over hele hjernen.
Støtt heller dette mennesket istedenfor å grav etter sannheten, la han elr hun si det selv hvis de vil og er folk nysgjerrig på oson det er så får de ut å lete etter en gutt elr en jente.
Det er feil å gå å si rundt at hun å eksen har sex elr at jeg har forandret meg for det er ikke sant... Så det beste er å passe på seg selv å la andre mennesker være i fred

Selvbilde/selvtillit

Hei alle sammen å god kveld. Siden jeg ikke har jobb så er jeg oppe så lenge som jeg vil, men at døgnrytmen er litt på tyttebærtur for det er en stund siden jeg sluttet på skolen, men nok om det.

I dag så tenkte jeg å fortelle anngående å bli tatt bildet av for det har jeg aldri vært noe spesielt glad i for på klassebildene på skolen så følte jeg meg håpløs for i mine tenårer så brukte jeg ikke sminke å jeg følte at jeg ble litt mobbet bare fordi jeg var meg selv foran kamera.

Min mening er at alle er pene på sin måte foran kamera uansett oson trynet elr kropp for man er født sånn som man er uansett om man er født kraftig elr tynn, noen har små pupper elr ikke så stor rompe, men hva gjør det ?
Hva er vitsen å skade kroppen med Botox elr silikon i rompe, lepper, trynet elr pupper og det er greit at hvis man har veldig små pupper så skjønner jeg at man vil ha litt store pupper, men for de som har normal størrelse de trenger ikke... vi trenger ikke det i den dritten i kroppen for vi er best på å være hos selv naturlig. For meg som har slitet med å være komfertabel foran kamera med tanke på kviser elr andre ting, men det er bare å jobbe med seg selv.

Et godt tips til dere som har dårlig selvbilde det er å stå foran speilet å si: i dag er jeg pen, i dag er jeg flott på håret, i dag så har jeg fine klær på meg, alt med selvskryt er viktig for alle mennesker for det er mange som blir mobbet for oson de ser ut å det er en stor skam for hele landet.
Det er vanskelig å starte med å gi selvskryt til seg selv hvis man har ræva selvbilde, men jeg lover dere at det blir bedre for vær dag.

Takket være folk så lar jeg folk få lov til å ta bilder av meg... det er et godt tips til dere folk der ute. La folk ta bilder av dere, gjør det frivillig selvom det kan være tøft, men hva er farlig ? Det er bare deg på bildet og du er pen på din måte fordi det er sånn du ble skapt for uten foreldrene dine så hadde ikke du levd i dag å kanskje ikke møtt de flotte menneskene ute som du har blitt så glad i.

Ta vare på deg selv å gå ut å hvis at du er stolt av den du er. Gi faen i hva andre sier!
Har du dårlig selvbilde så jobb med deg selv uansett hvor hardt det er for du har godt av det å de som er rundt deg blir glad.
Husk at skjønnheten ligger ikke i falsk skjønnhet elr botox elr silikon. Skjønnheten er på innsiden og utsiden.
Her er mine tips som kan hjelpe.
Og her er noen bilder som meg og en god vennine tok.

1. Se deg selv i speilet å gi deg selvskryt.

2. Bare gjør det uansett hvor tøft elr flaut det er.

3. La folk ta bilder av deg, gjør det selv frivillig uansett hvor kleint det er.

4. Si til deg selv at du er pen, jeg har pene klær, jeg er flott på håret, jeg har en flott kropp  uansett om man er født kraftig elr tynn.

5. Ta vare på deg selv å ikke hør på de drittfolka der ute som tror at de er bedre.

6. Husk også at de som behandler deg dårlig, det er ikke noe galt med deg. Det er noe galt med de som behandler deg dårlig.

7. Ta vare på deg selv å vær stolt over at du er den du er i dag.

Sol å varme

Etter en gårsdag med tårer å migrene og følelser som ble såret så tenkte jeg å gjøre dagen min mye bedre..
Så i dag tok jeg en fin gå tur til byen i strålende fin varme å sol mens det først var varmt og deilig.
Så fikk jeg med en god venn med meg ut i det fine været og med null vind å bare varm sol så kunne ikke dagen blitt bedre.

Så vi gikk en fin tur i byen å kjøpte oss en god is. Siden vinteren var så kald så går det ikke ann å spise is.
Så var innom et par plasser å det ble mye gåturer på oss og noen bilder å når det kommer til blogging så er jeg veldig opptatt av å spørre om det er greit at jeg legger ut bilder for det er viktig for det er ikke mange som er så glad i det, men det er forskjell.

Så etter en uke med tull og irritasjon så har denne mandagen vært utrolig koselig med en god venn.
Masse isspising i den varmen på en brygge og det var bare koselig så den dagen kunne ikke blitt bedre i mine øyne.
Selvom ting er litt tøft mellom meg å eksen enda så prøver jeg å legge det på hylla å heller være ute med venner selvom det er vanskelig til tider å legge ting på hylla, men det har vært en fin solskinns dag og satser på at det blir flott vær på 17 mai for det blir hyggelig.

Snart flytte

Hei alle sammen... beklager for at jeg ikke har blogget så mye, men på grunn av kjærlighetssorg og litt krangling med ekskjæresten så har det tatt mye av tiden min og energi.
Har absolutt noe å glede meg veldig til for 1 juli skal jeg flytte elr lettere sagt leie hos ekskjæresten til min mor og det blir veldig spennende fordi jeg vet ikke oson det er å bo helt alene.

Selvom den gamle stefaren min er oppe i stua og hele greia så er jeg ikke akkurat alene, men kjellerdøra oppe er låst så føler at jeg kommer til å bo alene da.
Det blir spennende og gleder meg... så blir man etterhvert lei av å bo hjemme for etter et samboerbrudd mellom meg og eksen min så mente jeg at jeg burde bo hjemme litt til selvom jeg ville ut, men følte at det ikke ville gå så bra.

Skal bo hjemme i 2 måneder til også blir det kjøping av møbler, kjøkkenutstyr og alt som jeg skal ha så det kommer til å bli litt slitsomt for når jeg har fått alt på plass så skal jeg til Strømstad der det er en Campingplass så får 2 uker på å slappe av på, men gleder meg mye for vi blir 6 stykker på ferien.

Blir båt først også en liten kjøretur så er vi fremme så blir litt blogging om det innlegget hvis jeg husker å ta bilder, men dette blir bare gøy så er klar for å flytte + ferie.
Ha en fin uke videre

Det er slutt...

I går så var det strålende vær og jeg var ute med en venninne å spiste litt mat på en caffee i Skien.
Men så fort jeg skulle levere noe til kjæresten min så ville han ta en prat face to face og han slo opp med meg .
Skjønte ingenting for med en gang så trodde jeg det var en spøk, men det var det ikke så reaksjonen min er vel som alle andre når noen slår opp med deg elr du gjør det.
I starten så prøvde jeg å få ut sannheten og ble så lei meg når han sa at han ikke var forelsket i meg lenger for det knuste hjertet mitt og jeg trodde aldri at økonomi og ting som har vært før skulle øddelegge forholdet så mye.

Det som kom var mest sjokk, kvalme og sorg for hadde håpet at det var en spøk, men det var det ikke desverre så skal til han i dag for å pakke tinga mine også prøve å få til en god samtale for vi er venner, men som jeg sier man vet aldri og kanskje en dag så finner vi veien tilbake til hverandre og det er lov til å være optimistisk for kanskje det er bare en pause for det har skjedd før, men vet ikke enda.
Det som blir helt jævlig det er helgene for vær helg så sov jeg hos han så hvis jeg får lov av han til å sove hos han bare for å vise litt sympati så hadde jeg blitt glad for man kan være gode venner og det er en eks så klart, men det har ikke noe å si for meg.

Det var det jeg hadde å blogge om for i dag. Ha en fin dag :)

Hvor blir av respekten ?

I mange år så har jeg følt meg utstøtt, blitt satt utenfor og rett og slett fått dårlig selvtillit og med tanke på mobbing på ungdomsskolen så sitter det enda.
Hvor blir av respekten ? Hvorfor er det så vanskelig å respektere folk for dem de er og hvorfor skal folk bli behandlet som dritt bare fordi man er annerledes, det er vanskelig å forstå.
Det har vært tøffe år og har ikke funnet meg selv enda for jeg var ikke som alle andre jenter på skolen med tanke på at jeg ikke brukte sminke elr gikk i fashion klær for meg så hadde ikke det noe å si.

Det var et press med det å komme inn i gruppa uten å bli kikket rart på elr føle seg usikkef når man skal samarbeide med andre og det som er min mening det er at selvom man ikke bruker sminke, kanskje ikke de fashion klærne som alle er så opptatt av og med utseendet så er det mye press for man vil føle seg i en del av den pene jentegruppen å kanskje ta sin første røyk... Det er en helt feil måte å få respekt på og det er bare stygt gjort av foreksempel den fineste jentegruppen i klassen.. Man blir respektert på en feil måte og det lærte jeg når jeg tok min første røyk når jeg var 15 og jeg følte meg velkommen og fikk respekt noe jeg er veldig opptatt av, men dagen etterpå så var det til å få magesår av.

Som vanlig er ungdomsskolen så er man veldig opptatt av å få nye venner, ser kanskje litt mer opptil den fineste jenta i klassen og prøver å være som henne og uansett hvor mye man prøver så hjelper det ikke.
Husker alt sammen og jeg var nervøs og svettet på grunn av at jeg gruet meg vær gang til mat og helse for ble kalt hore og når en spurte om jeg har hat sex enda så dvarte jeg nei å de begynte å le og da følte jeg meg som en dritt.

Det er det jeg mener med mangel på respekt for stort sett alle på ungdomsskolen tror de er så kule etter de har tatt sin første røyk og til slutt begynner å presse andre til å ta røyk og bare ler når man hoster. Da er man bare ute etter tull og tøys og bare for å ha noe å le av.
Etter ungdomsskolen når jeg sluttet så gjorde jeg alt for å være snill og ikke skryte for mye, var meg selv og prøvde å snakke med folk, men følte at det manglet respekt fra de folka for det var noen kommentarer slengt litt rundt omkring.
Den dag i dag så er jeg opptatt at alle skal bli respektert for den man er selvom man har sykdom elr diagnoser så er det feil av andre at de skal drive å såre den personens følelser bare fordi de folka vet hvor de skal trykke på den riktige knappen som gjør så mye vondt for ord kan såre.

Bursdagen min

Har helt glemt å blogge om bursdagen min for i dag er jeg 21 for har bursdag 18 april og jeg føler meg fortsatt som en liten fjortis som er seg selv å gir faen i andre sine meninger, men det som var ulempen det er jo at jeg er litt småsyk å tett i både øre å nese + hes i stemmen, men på lørdag skal meg, kjæresten og svigerfaren min til Sverige og gleder meg utrolig mye for har ikke vært i Sverige på 2 år. Så gleder meg veldig mye også håper jeg at formen og at den hese stemmen går vekk snart, men forkjølelse går vekk etter 1 uke det kommer ann på.

Fikk heldigvis fikk en jeg fin bursdag med mat og pakker og blir mest glad når pengene kommer i hånda min for da kan man velge selv hva man vil kjøpe, men siden jeg er en person som godtar alt når det kommer til bursdag elr jul.
Mener at man burde godta det man får fra de nærmeste og hvis man ikke liker det så kan man enten gi det bort elr bytte i ny størrelse hvis man har kvitteringen så er ikke det noe problem for å kaste klær det er unødvendig for når man kan gi det til folk som virkelig trenge det for det er mange som ikke har noe varmt tøy elr jakke.

De ligger på gata å fryser og har ikke det bra og har ikke et sted å sove. Det er ikke greit i mine øyne så derfor gir jeg klær til Fretex elr andre som gir klær til andre som trenger det og det mener jeg at det er en flott gave for dem å få for klarer ikke å se andre ha det vondt, det knuser hjertet mitt skikkelig så det er derfor jeg ikke kaster klær og velger heller å gi det til dem som virkelig trenger det.
Så kanskje uansett om du synes bursdagen din er kjedelig elr du føler at du bare får klær så vær heller takknemlig for det er mange som ikke har råd til klær og de må ligge elr gå ut å fryse ihjel.

Så husk.. Passer ikke klærne som du får i bursdag elr i jul så enten bytt den ut elr gi det til folk som trenger varme sånn at de slipper å fryse.
Vær alltid takknemlig fra de du får pakker fra for det er mange som ikke får det så alltid vær takknemlig...

Dere få ha en flott helg .
Hva skal dere i helga ?

Uken som var!

Etter en kald og hard vinter å snøen som varte kjempelenge så har endelig våren kommet.
Blomstene kommer og det er så vakkert å se blomstene spire å gro så i morgen så skal familien feire bursdagen min, men har bursdag den 18 april for blir 21 å føler meg noen ganger ikke som en 21 åring og tida går kjempefort. Husker så vidt min 18 års dag så, men samtidig så er det rart å være en ung voksen for livet går videre.

På onsdagen tror jeg så var jeg på møte anngående en praksisplass siden jeg venter på jobb og det er rart å ikke ha jobb, men man får litt frihet å man kan sove lenge om dagene.
Man blir mer sliten av å gå hjemme rett og slett å det merker jo de fleste for de som ikke har jobb enda å de er ikke så moro for det er nesten til å få magesår av.

Så den uken som var så har det vært noen positive ting... skal til Sverige på lørdag med svigerfar og kjæresten, men om svigerbroren min kommer det vet jeg ikke og opp kl 6 på morran det er tidlig, men siden jeg sminker meg så må jeg nok opp halv 6 og da er jeg glad pudder og sminkekrem finnes.
Gleder meg veldig mye for det blir på en måte bursdagstur for siden kjæresten min ikke kunne komme elr kunne å kunne så der ble jeg litt lei meg for han skal på middag når han visste at vi skulle ha selskap på søndag så ble litt skuffet, men Sverige turen blir nok et plaster på såret.

Så det er mye som skjer den uka og det er bare supert og nå som våren har kommet og varmen begynner å komme tilbake så er det bra for når det er vinter og det regner så er det nesten litt trist å se på for jeg hater vinteren rett og slett å det er fordi jeg er en ordentlig fryssepinne å får fort influensa, men nok om det. Gleder meg sykt mye til sverige for har ikke vært der på 2 år og det blir så moro for det er billig så nå til uka så blir det bare moro og positivt.

Ha flott uke videre.

Mine

Hei søte mennesker. Håper dere har en flott søndag selvom det ikke er så mye sol og varme ute i dag, men det kommer etterhvert..
Etter at jeg flyttet til mamma igjen så har jeg endelig kunne skaffet meg et dyr og jeg er veldig glad i dyr og i løpet opp i årene så har jeg hat mange dyr så har ikke tellinga.

Onsdagen som var så kjørte meg og mamma ut til Brotorvet for å hente to små marsvin unger og de er noen ordentlig skjønninger så angrer ikke på at jeg kjøpte de og ja.. dyr koster mye og de to jente marsvina kostet 900 så det kostet litt, men det er verdt det for de er noen ordentlig hjerteknusere og så nysgjerrige.

Dyr gjør utrolig mye for mennesker og uansett oson dyr det er så blir det på en måte en viktig ting å ha i livet for sånn som alle sier at hunden er menneskets bestevenn og noen mener andre er det, men for meg så spiller det ingen rolle hvilket dyr det er for de gjør veldig mye for en person.

Man kan ha alle dyr som en bestevenn for det trenge ikke alltid å være en firbent hund. Man kan ha alle typer dyr uansett om det er en litt ekkel tarantella elr en skilpadde.. man kan ha alle typer.
Nå er ikke jeg noe hundemenneske og kommer aldri til å ha noe hund for det koster mye penger så derfor synes jeg det er bedre med smådyr som man bare trenger å kose med, ta med de ut med bånd på sommeren og ta vare på de.
Fikk ikke tatt mye bilder av de siden de er litt små redde enda, men de har gjort mye for meg etter at jeg flyttet hjem igjen for det er alltid deilig å kunne komme hjem til noen som venter på deg.

Ha en flott uke videre

Flyttet hjem igjen

Hei alle sammen og god påske.
Påsken har ikke vært så god start for meg når jeg måtte ta en vanskelig avgjørelse og var så nervøs at jeg trodde jeg skulle falle om på gulvet.
Det har vært mye kaos og på søndagen så var det drama i mange timer og har aldri gråtet så mye på lenge for det gjorde så vondt.

Det hele var snakk om at jeg tenkte på meg selv og forholdet å kan si det sånn at jeg hadde ikke noe annet valg enn å måtte gjøre det og det var å flytte hjem.
Jeg var så redd for at samboeren min skulle dra fra meg at jeg hadde nesten lyst til å gi opp forholdet for trodde at dette er slutt, men han ville ikke dra og jeg er så takknemlig for at jeg er sammen med en som forstår.

På grunn av hans økonomi og at vi ikke har jobb så hadde ikke vi godt av å være oppi hverandre 24-7 og det var vi og hadde lenge tenkt på å flytte, men måtte bare vente til riktig tid å fortelle det og følte samtidig at jeg hadde flyttet for tidlig for var bare 18-19 når jeg flyttet og det var o august elr september så den avgjørelsen jeg tok nå den tok jeg for forholdet sin skyld.
Det er mange som må ha flyttet fra hverandre på grunn av det og tro meg hvis det har skjedd med dere så er ikke dere de første for det er mange millioner folk som må ha gjort det på grunn av kaos.

Men ikke la det ødelegge forholdet for man kan komme på en løsning og kanskje jeg flytter med samboeren igjen, men det får se oson økonomien hans står til elr om jeg fortsatt vil bo alene for på grunn av diagnoser og Selvfølegelig vil jeg være sammen med samboeren for alltid og er livredd for kjærlighetssorg en gang til for man blir så deprimert av det nesten og det er mange som må ha flyttet fra hverandre på grunn av ting som er vanskelig.

Så klart så er det sykt rart å bo hjemme igjen og det er rart å ikke kunne sove med noen vær natt, men heldigvis så sover jeg hos han i helgene og kanskje i ukedagene for er voksen og bestemmer over meg selv, men at savnet er der det er den, men hvis man savner noen så ring og snakk med den personen du elsner for 2 minutters samtale det hjelper og det er rart hvor mye en person sin stemme hjelper når man savner det mennesket.

Så langt så går det flott... har familie og venner som støtter meg så langt så håper jeg på at det går bra. Her er rommet mitt.. kanskje ikke verdens største, men skal leie hos en annen som jeg kjenner så skal bare bo hos mamma i 4 elr 3 måneder og takk gud for at det ikke er lenge

Ikke dra fra meg...

Hei alle sammen. Har ikke blogget på noen dager, men det er fordi det har vært litt deprisjonen hos meg og usikkerhet...mm.. Det har vær et vanskelig valg for meg for jeg flytter hjem igjen til mamma.
Det har sine årsaker fordi meg og samboeren har kranglet en del og det har vært vanskelig for forholdet når det er en gjeld på han sine skuldre og det ødelegger mye i værdagen.

Har vært usikker lenge, men føler at han og meg ikke har godt av å bo i sammen for ingen av oss har jobb og vi er oppi hverandre nesten 24-7 og det er jo ikke bra så er jo lei meg for at jeg må gjøre det, men jeg redder forholdet for da kanskje vi begynner å savne litt mer hverandre og gleder oss til å se hverandre.
Hadde forestilt meg at samboeren og meg skulle få hus, kjæledyr, gifte oss, få barn og flytte til Kreta når vi blir gamle, men det kommer ikke til å skje... åja, det gjør vondt.. det har vært mye følelser på en gang og mye tårer å på mange måter så gruer jeg meg til å si det til han i morgen.

Vil fortsatt være sammen med han for jeg elsker han, men han får valget, men hvis han ikke vil så er det greit.. Men da synes jeg at han er feig at han lar det ødelegge forholdet hvis han ikke vil være sammen med meg lenger for jeg redder forholdet for å unngå fler krangling, diskusjon og klein stillhet for vi gir ikke så mye til hverandre.
Han er ikke den glad gutten som jeg ble forelsket i og det er trist å se han så lei seg og negativ bare på grunn av en gjeldskrise og hvor mye det har ødelagt forholdet på bare et halvt år og det er trist, men det beste er at vi bor vær for oss også kan han selge leiligheten og flytte hjem for å få ordnet på gjelda sin.

Gleder meg ikke for har så på følelsen at han kommer til å dra fra meg og bare det får meg til å stri gråte og lite søvn for han er verdens beste gutt i mine øyne og jeg elsker han, men man må bare ta ting som det kommer og har familie, venner og mange andee rundt meg så det er jo en liten trøst, men håper på det beste.

seksuell trakassering på nett

Til alle sammen der ute! Vær forsiktig med hvem gutt dere blir kjent med for man vet aldri om de er noen kvalme pervoer som er kåte 24-7 og sitter å synes synd på seg selv.
For noen dager siden så blokkerte jeg en pervo..mmm.. en som vil ha sex med meg å sendte meg så kvalme meldinger at jeg var på vei til å spy for det var så kvalmt at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre.

Vær forsiktig med gutter.. man kan godt si det sånn at hvis du merker at en gutt maser mye, prøver å ta på skrittet ditt elr sender sånne meldinger om at jeg ser på porno og har ståpik så er det pervoer og de er noen kåte griser og desperat etter sex, men hvem vil ha sex med sånne folk ? Ingen vil det for det er noe man vil angre på så ikke ha sex med pervoer uansett hvor deilig han er elr dritt snill så viser det seg til å være ekkle folk og de kan voldta folk for vet hva jeg snakker om for det har skjedd nesten med meg en gang.

Etter de meldingene så truet jeg han at hvis han ikke driter i å sende sånne ekle meldinger og pik bilder så anmelder jeg deg og jeg skal ikke ha sex med deg! Jeg er litt redd for føler at jeg er et voldtektsoffer for hvis jeg hadde møtt han alene så vet jeg aldri hva som hadde skjedd. Til alle der ute.. vær forsiktig med gutter for du vet aldri oson gutter kan være på innsiden for snakker sant nå å det er ikke tull.

Og grunnen til at jeg advarer dere mot pervoer det er fordi de er helt syke oppi hodet og er bare kåte folk som er desperat etter sex og det er ikke kult og hvis man får sånne meldinger og det kommer nakenbilder å det holder på i lang lang tid så gi den personen beskjed at jeg anmelder deg uansett hvor godt du kjenner den personen så er ikke det noe unnskyldning for det er ulovlig og da er det ikke vits i å ha dårlig samvittighet fordi du kanskje er glad i den personen, uansett hvor mye støtte den personen har gitt deg så ikke tenk sånn.. bare dropp dette mennesket for man skal leve livet å ikke sitte å være kvalm bare på grunn av en kåt jævel som lar det ekle greiene sine gå utover andre jenter.

Pass på folkens på hvem gutter elr menner dere vanker med!
Bare et godt tips for hva hvis den gutten er så desperat at gutten begynner å tvinge deg mot veggen å prøver seg på å ha seg noe med deg.. hva gjør du da ? Jo, da slår du og hyler det høyeste du kan for da er den personen feig til å stikke av. Jeg vil ikke vise bildene for det gjør meg så kvalm og det blir nok bevis til politiet hvis den gutten fortsetter.
Det er ikke feil å gjøre det.

Skal sterilisere meg

Hei! Nå har ikke jeg blogget på 3 dager og nok en grunn på grunn av nervøsitet og kvalme.. kan fortelle litt om dagen min.. så i dag så våknet meg og samboeren til et bråk at noen drev og pusset opp å jeg holdt på å klikke, men de er nye så de må få lov til å flytte inn og bråke litt.
Så var det innom legen for å sette i p-sprøyte og rett hjem og på vei hjemover så snakket mamma å jeg anngående sterilisering.

Og valget er jo ikke tatt, men jeg skal og jeg vil fordi p-sprøyta koster 87 kroner og det går litt penger når jeg skal ta den etter 3 måneder og i tillegg så er det ubehaglig, blir uggen.. litt kvalm, men føler at jeg er gravid etter jeg har tatt den for kvinner som er gravide blir ofte kvalme, gråter mer, får mer hormoner og noen kaster opp en gang i blant.

Dette er et valg jeg tar for min skyld og samboeren fordi jeg vil ikke ha barn og det er dyrt og det hadde vært koselig med et lite nyføst baby i armen, men på grunn av samboeren sitt økonomiske problemer så er ikke det noe god ide å det er litt sørgelig, men sånn er det nå bare for man må ikke ha barn når man er i et forhold.. det er ikke noe unaturlig det at mange ikke vil ha barn for man skal være i stand til å ha barn å ha nok penger.

Tilbake til steriliseringen...mm.. grunnen til at jeg vil ta det. Det er fordi jeg ikke vil ha barn og det andre det er at min samboer har litt sinne problemer så kan det bli et dårlig forbilde for ungen så hvis han ikke hadde hat de sinne problemene sine så ville jeg hat barn, men akkurat nå så ser det ikke så lyst ut så derfor blir det sterilisering på meg og det koster kanskje noe med 7000 å noe, men det er for min skyld jeg gjør det for at jeg ikke skal bli gravid og hva andre mener og synes det blåser jeg i for det er ikke alle som kan ha barn og det kan ha sine grunner.

Så rundt sommeren så vurderer jeg å ta den steriliseringen og ja... samboeren min har lyst på barn, men det vil ikke jeg så han ble litt sur når jeg fortalte det, men her er det snakk om for barnets beste og ikke foreldrene sitt beste for barn er første prioritering uansett så det blir spennende og jeg er litt nervøs også.

Stress og press

Nå er klokka ganske mye og jeg kjenner mye uro og nervøsitet i kroppen på grunn av en ting, men det punktet kommer vi til seinere når den dagen kommer for vil ikke forsnakke meg så mye for det kan fort misforstått.

Det har vært mye stress og føler meg til pressa til at en sier til meg at du må være forbredt å det er det beste for deg og du får det bedre med deg selv og spyken din, men får ikke det noe bedre når folk nevner det nesten vær gang og føler meg pressa til at jeg skal gjøre det og det å det er ikke noe jeg velger selv, men desverre så skjer det kanskje og er veldig redd for forholdet til meg og Torbjørn på oson det vil forandre seg så det er det stresset som knekker meg litt ned for takler ikke stress.

Grunnen til at dette innlegget er privat fram til den dagen kommer det er fordi rykter kommer og går å vil ikke ha noe spekulasjon på meg bare på grunn av folk kanskje tolker det feil også blir det bare tull og kanskje noen som blir frekke, men det som jeg er redd for det er forholdet og siden jeg å samboeren har vært sammen i snart 3 år så vil jeg ikke at det forholdet skal gå rett i søppla bare på grunn av tull noe jeg skriver om hvis den dagen kommer eller så blir det en god nyhet, men nå så ser det dårlig ut og er ganske nervøs og gruer meg.

Det er nesten sånn at jeg kjenner meg kvalm for jeg vil ikke dette, ingen av oss vil det og jeg vet hva som kommer til å skje, men det tror jeg ikke samboeren vet så det å holde det hemmelig det er så vondt... jeg føler meg fæl, men greia er hans feil å så jeg skal ikke ha noe på mine skuldre på grunn av sløsing av penger og alt det presset som jeg har inni meg det er fordi.. det virker som at folk vil at dette skal skje og det gjør meg trist og sint for det hadde jeg aldri sagt elr tenkt hvis de hadde vært i meg å samboeren sin situasjon og siden jeg vet sannheten så vet jeg ikke om jeg klarer å holde kjeft for jeg føler meg så fæl.

Gleder meg ikke... er egentlig veldig sint for at dette kanskje kommer til å skje for da blir folk glade sikkert og det godtar ikke jeg... forventer støtte og motivasjon for med tanke på mine spykiske utfordringer så hadde det vært fint med støtte fra familien og at de ikke er så himla overbeskyttende for jeg vil ikke bli beskytta... jeg er voksen og jeg bestemmer over meg selv.

Les mer i arkivet » September 2018 » August 2018 » Juli 2018